-
1 venter
venter, tris, Genet. Plur. trium, m. (vgl. ahd. wan [a] st, der Wanst), der Bauch, Leib, I) eig.: a) übh.: venter summus, imus, Cels.: foedus atque olidus venter, Sen.: venter intumescit, Colum. u. Cels.: venter indurescit, Cels.: venter intentus est, Cels.: fabā venter inflatur, Cic.: Plur., latera ac ventres equorum, Lucr. 5, 1322. – b) als Sitz des Magens, venter creat omnes hasce aerumnas, Plaut.: sit numquam venter expletus, voll vom Essen, Hieron.: ventrem fame domare, Liv.: ut non minus animo quam ventre convivae delectarentur, Nep.: hic in ventrem sumpsit confidentiam, hat sich Mut gegessen (scherzh. = gefaßt), Plaut. – dah. zur Bezeichnung der sinnlichen Lüste, bes. der Gefräßigkeit, ventri operam dare, Plaut.: ventri donabat avaro, Hor.: ventri oboedire, dem Bauche, d.i. den sinnlichen Lüsten frönen, Sall.: ventri ac voluptatibus servire (v. Menschen), Lact.: ventri et pabulo servire (v. Schweine), Lact.: ventri dediti, Augustin. – meton., vivite, ventres, ihr Bäuche, d.i. ihr Fresser, Lucil. 75: u. iste venter, Schmausgenosse, Lucil. 1071. – c) = alvus, der Unterleib, sofern er sich durch den Gang vom Unrate frei macht, fluor ventris, Cels.: venter profluit, Cels.: venter solvitur, Cels.: venter mollitur, Plin.: venter movetur, Suet.: dah. ventrem facere, Stuhlgang haben, Veget. mul. 5, 56, 2: quasi ad ventris solita secedens, um ein natürliches Bedürfnis zu befriedigen, Aur. Vict. epit. 41, 22. – d) der Bauch als Sitz der darin enthaltenen Leibesfrucht, der Mutterleib, ventrem ferre, tragen, v. Schwangeren, Liv., trächtig sein, v. Tieren, XII menses, Varro: homines in ventre necare, Iuven.: qui in ventre est, die Leibesfrucht, ICt.: exsecto ventre extractus, ICt. – meton., die ungeborene Leibesfrucht, tuus, Hor.: maturus, Ov.: venter institutus, exhereditatus, ICt.: ventri prospicere, ICt. – e) meton., venter Faliscus, Magenwurst, Preßwurst, Varro LL. 5, 111. Mart. 4, 46, 8. – II) übtr., für alles Bauchartige an Gegenständen, das Bauchige, ber Bauch, die Höhlung, cresceret in ventrem cucumis, Verg.: lagoenae, Iuven.: si paries ventrem faceret, einen Bauch machte, Plaut.: so auch der Bauch einer Wasserleitung (d.i. der von dem einen Fuße des Berges bis zu dem anderen im Tale fortgeführte Teil), Vitr. – / Genet. Plur. immer ventrium, zB. Plin. 9, 157. Solin. 32, 26. Arnob. 7, 24.
-
2 venter
venter, tris, Genet. Plur. trium, m. (vgl. ahd. wan [a] st, der Wanst), der Bauch, Leib, I) eig.: a) übh.: venter summus, imus, Cels.: foedus atque olidus venter, Sen.: venter intumescit, Colum. u. Cels.: venter indurescit, Cels.: venter intentus est, Cels.: fabā venter inflatur, Cic.: Plur., latera ac ventres equorum, Lucr. 5, 1322. – b) als Sitz des Magens, venter creat omnes hasce aerumnas, Plaut.: sit numquam venter expletus, voll vom Essen, Hieron.: ventrem fame domare, Liv.: ut non minus animo quam ventre convivae delectarentur, Nep.: hic in ventrem sumpsit confidentiam, hat sich Mut gegessen (scherzh. = gefaßt), Plaut. – dah. zur Bezeichnung der sinnlichen Lüste, bes. der Gefräßigkeit, ventri operam dare, Plaut.: ventri donabat avaro, Hor.: ventri oboedire, dem Bauche, d.i. den sinnlichen Lüsten frönen, Sall.: ventri ac voluptatibus servire (v. Menschen), Lact.: ventri et pabulo servire (v. Schweine), Lact.: ventri dediti, Augustin. – meton., vivite, ventres, ihr Bäuche, d.i. ihr Fresser, Lucil. 75: u. iste venter, Schmausgenosse, Lucil. 1071. – c) = alvus, der Unterleib, sofern er sich durch den Gang vom Unrate frei macht, fluor ventris, Cels.: venter profluit, Cels.: venter solvitur, Cels.: venter mollitur, Plin.: venter movetur, Suet.: dah. ventrem facere, Stuhlgang haben, Veget. mul. 5, 56, 2: quasi ad ventris solita secedens, um ein natür-————liches Bedürfnis zu befriedigen, Aur. Vict. epit. 41, 22. – d) der Bauch als Sitz der darin enthaltenen Leibesfrucht, der Mutterleib, ventrem ferre, tragen, v. Schwangeren, Liv., trächtig sein, v. Tieren, XII menses, Varro: homines in ventre necare, Iuven.: qui in ventre est, die Leibesfrucht, ICt.: exsecto ventre extractus, ICt. – meton., die ungeborene Leibesfrucht, tuus, Hor.: maturus, Ov.: venter institutus, exhereditatus, ICt.: ventri prospicere, ICt. – e) meton., venter Faliscus, Magenwurst, Preßwurst, Varro LL. 5, 111. Mart. 4, 46, 8. – II) übtr., für alles Bauchartige an Gegenständen, das Bauchige, ber Bauch, die Höhlung, cresceret in ventrem cucumis, Verg.: lagoenae, Iuven.: si paries ventrem faceret, einen Bauch machte, Plaut.: so auch der Bauch einer Wasserleitung (d.i. der von dem einen Fuße des Berges bis zu dem anderen im Tale fortgeführte Teil), Vitr. – ⇒ Genet. Plur. immer ventrium, zB. Plin. 9, 157. Solin. 32, 26. Arnob. 7, 24. -
3 venter
tris (gen. pl. ium) m.1) живот, брюхо Enn, Pl etc.2) чревоугодие, обжорствоventri oboedire Sl (operam dare Pl) и ventre delectari Nep — предаваться обжорству3) кишечник ( fluor ventris CC); перен. мед. стул ( ventrem facere Veg)4) материнская утроба, тж. утробный плодventrem ferre L etc. — быть беременной5) вздутие, выпуклостьin ventrem crescere V — раздуваться, становиться выпуклымv. lagoenae J — пузатый жбанtumĭdo cucurbita ventre Prp — пузатая тыква -
4 obedio
ŏb-oedĭo (better than ŏb-ēdĭo, Cic. Rep. 3, 29, 41; Front. Ep. ad Verr. 7 Mai.; id. Fer. Als. 3; cf.: oboedire, obaudire, Paul. ex Fest. p. 187 Müll. and Bramb. s. v.— Ante-class. form of the fut., oboedibo: oboedibo tibi, Afran. ap. Non. 507, 30), īvi or ĭi, ītum, īre, 4, v. n. [ob-audio].I.In gen. (very rare), to give ear, hearken, listen to one:II.alicui,
Nep. Dat. 5, 4.—Esp.A.Prop., of living beings (class.).1.To obey, yield obedience to. to be subject to, to serve (freq. and class.; cf.: pareo, obtempero, obsequor).—With dat.:2.parere, et oboedire praecepto,
Cic. Tusc. 5, 12, 36:legi,
Nep. Epam. 8, 1:voluntati,
Cic. N. D. 1, 8, 19:obtemperare et oboedire magistratibus,
id. Leg. 3, 2, 5:qui nobis oboediunt,
id. Rep. 3, 29, 41:impulsu libidinum voluptatibus oboedientium,
id. ib. 6, 26, 28:pecora ventri oboedientia,
Sall. C. 1, 1:multorum oboedire tempori,
Cic. Brut. 69, 242.— Impers. pass.:utrimque enixe oboeditum dictatori est,
Liv. 4, 26.—To be obedient in any thing (post-class.).—With acc. of neutr. pron.:B.atque haec omnia perfacile oboediebam,
App. M. 10, p. 247, 11.— Absol., Suet. Calig. 29.—Meton., of things, to yield, be manageable:A.ramus oleae quam maxime sequax, atque oboediturus,
yielding, flexible, Plin. 17, 19, 30, § 137.— Hence, ŏboedĭens ( ŏbēd-), entis, P. a.Prop., of living beings, obedient, compliant (freq. and class.).1.With dat.:2.nulli est naturae oboediens aut subjectus deus,
Cic. N. D. 2, 30, 77:natio semper oboediens huic imperio,
id. Pis. 34, 84:appetitum rationi oboedientem praebere,
id. Off. 1, 36, 132:vivere oboedientem alicui,
Sall. J. 31, 26.— Comp.:imperiis nemo oboedientior,
Liv. 25, 38, 7.— Sup.:imperiis oboedientissimus miles,
Liv. 7, 13, 2.—With ad:a.ad nova consilia gentem oboedientem habere,
Liv. 28, 16.—Particular phrases.Dicto oboedientem esse alicui for dicto audientem esse alicui, to be obedient to one's word or command:b.magistro desinebat esse dicto oboediens,
Plaut. Bacch. 3, 3, 35; cf.:nec plebs nobis dicto audiens atque oboediens sit,
Liv. 38, 7. —Omnia secunda et oboedientia sunt, according to your wishes, Sall. J. 14, 19.—3. B.Transf., of things, yielding, manageable:oboedientissima quocumque in opere fraxinus,
i. e. easily wrought, Plin. 16, 43, 83, § 228.—Hence, adv.: ŏboedĭ-enter, obediently, willingly, readily (a favorite word of Livy; elsewh. very rare): conferre tributum, Liv. 5, 12:facere imperata,
id. 21, 34:facere adversus aliquem,
id. 39, 53.— Comp.:nihil oboedientius fecerunt, quam, etc.,
Liv. 38, 34.— Sup.: oboedientissime paruit, Aug. Civ. Dei, 22, 8. -
5 oboedio
ŏb-oedĭo (better than ŏb-ēdĭo, Cic. Rep. 3, 29, 41; Front. Ep. ad Verr. 7 Mai.; id. Fer. Als. 3; cf.: oboedire, obaudire, Paul. ex Fest. p. 187 Müll. and Bramb. s. v.— Ante-class. form of the fut., oboedibo: oboedibo tibi, Afran. ap. Non. 507, 30), īvi or ĭi, ītum, īre, 4, v. n. [ob-audio].I.In gen. (very rare), to give ear, hearken, listen to one:II.alicui,
Nep. Dat. 5, 4.—Esp.A.Prop., of living beings (class.).1.To obey, yield obedience to. to be subject to, to serve (freq. and class.; cf.: pareo, obtempero, obsequor).—With dat.:2.parere, et oboedire praecepto,
Cic. Tusc. 5, 12, 36:legi,
Nep. Epam. 8, 1:voluntati,
Cic. N. D. 1, 8, 19:obtemperare et oboedire magistratibus,
id. Leg. 3, 2, 5:qui nobis oboediunt,
id. Rep. 3, 29, 41:impulsu libidinum voluptatibus oboedientium,
id. ib. 6, 26, 28:pecora ventri oboedientia,
Sall. C. 1, 1:multorum oboedire tempori,
Cic. Brut. 69, 242.— Impers. pass.:utrimque enixe oboeditum dictatori est,
Liv. 4, 26.—To be obedient in any thing (post-class.).—With acc. of neutr. pron.:B.atque haec omnia perfacile oboediebam,
App. M. 10, p. 247, 11.— Absol., Suet. Calig. 29.—Meton., of things, to yield, be manageable:A.ramus oleae quam maxime sequax, atque oboediturus,
yielding, flexible, Plin. 17, 19, 30, § 137.— Hence, ŏboedĭens ( ŏbēd-), entis, P. a.Prop., of living beings, obedient, compliant (freq. and class.).1.With dat.:2.nulli est naturae oboediens aut subjectus deus,
Cic. N. D. 2, 30, 77:natio semper oboediens huic imperio,
id. Pis. 34, 84:appetitum rationi oboedientem praebere,
id. Off. 1, 36, 132:vivere oboedientem alicui,
Sall. J. 31, 26.— Comp.:imperiis nemo oboedientior,
Liv. 25, 38, 7.— Sup.:imperiis oboedientissimus miles,
Liv. 7, 13, 2.—With ad:a.ad nova consilia gentem oboedientem habere,
Liv. 28, 16.—Particular phrases.Dicto oboedientem esse alicui for dicto audientem esse alicui, to be obedient to one's word or command:b.magistro desinebat esse dicto oboediens,
Plaut. Bacch. 3, 3, 35; cf.:nec plebs nobis dicto audiens atque oboediens sit,
Liv. 38, 7. —Omnia secunda et oboedientia sunt, according to your wishes, Sall. J. 14, 19.—3. B.Transf., of things, yielding, manageable:oboedientissima quocumque in opere fraxinus,
i. e. easily wrought, Plin. 16, 43, 83, § 228.—Hence, adv.: ŏboedĭ-enter, obediently, willingly, readily (a favorite word of Livy; elsewh. very rare): conferre tributum, Liv. 5, 12:facere imperata,
id. 21, 34:facere adversus aliquem,
id. 39, 53.— Comp.:nihil oboedientius fecerunt, quam, etc.,
Liv. 38, 34.— Sup.: oboedientissime paruit, Aug. Civ. Dei, 22, 8. -
6 oboedio
oboedio (obēdio, altlat. oboidio), īvī, ītum, īre (ob u. audio), I) jmdm. Gehör geben, sein Ohr leihen = jmds. Rate folgen, alci, Nep. Dat. 5, 4. – II) übtr., gehorchen, gehorsam sein, sich fügen, a) v. Pers.: praecepto, Cic.: legi, Nep.: ventri, Sall.: tempori multorum, Cic.: alci ad verba, Cic.: paucis centurionibus in modum servorum, Tac.: verb. oboedire et parēre voluntati eius, Cic., obtemperare oboedireque magistratibus, Cic.: unpers., utrimque enixe oboeditum dictatori est, Liv. – m. allg. Acc., ea (darin), Fronto ad Ver. 7. p. 134, 7 N.: haec omnia (in alledem), Apul. met. 10, 17 (dazu Hildebr. S. 918). – b) übtr., v. Lebl.: ramus oleae quam maxime sequax et oboediturus, äußerst nachgiebiger u. fügsamer, Plin. 17, 137. – / Archaist. Fut. oboedibo, Afran. com. 206. – Depon. Nbf. oboedior, Gloss. II, 400, 30, wovon oboeditur, Augustin. conf. 1, 7, 11.
-
7 oboedio
oboedio (obēdio, altlat. oboidio), īvī, ītum, īre (ob u. audio), I) jmdm. Gehör geben, sein Ohr leihen = jmds. Rate folgen, alci, Nep. Dat. 5, 4. – II) übtr., gehorchen, gehorsam sein, sich fügen, a) v. Pers.: praecepto, Cic.: legi, Nep.: ventri, Sall.: tempori multorum, Cic.: alci ad verba, Cic.: paucis centurionibus in modum servorum, Tac.: verb. oboedire et parēre voluntati eius, Cic., obtemperare oboedireque magistratibus, Cic.: unpers., utrimque enixe oboeditum dictatori est, Liv. – m. allg. Acc., ea (darin), Fronto ad Ver. 7. p. 134, 7 N.: haec omnia (in alledem), Apul. met. 10, 17 (dazu Hildebr. S. 918). – b) übtr., v. Lebl.: ramus oleae quam maxime sequax et oboediturus, äußerst nachgiebiger u. fügsamer, Plin. 17, 137. – ⇒ Archaist. Fut. oboedibo, Afran. com. 206. – Depon. Nbf. oboedior, Gloss. II, 400, 30, wovon oboeditur, Augustin. conf. 1, 7, 11. -
8 oboediō
oboediō [not obēdiō], īvī, ītus, īre ob+audio], to give ear, hearken, listen: alquibus, N.—To obey, yield obedience, be subject, serve: ad verba nobis: praecepto: legi, N.: libidines voluptatibus: pecora ventri, S.— Pass impers.: oboeditum dictatori est, L.* * *oboedire, oboedivi, oboeditus Vobey; listen/harken/submit (to); be subject/obedient/responsible/a slave (to)
Перевод: с латинского на все языки
со всех языков на латинский- Со всех языков на:
- Латинский
- С латинского на:
- Все языки
- Английский
- Немецкий
- Русский